Personlig Sangservice

 

 Eksempler på firmafestsanger

 

Vi vil - sang !   

                                    

Melodi: OL-floka

På Gaukom i Vestre Toten, der er vi nå samlet til fest,

fra Rådhuset’s indre gemakker, så mange har kommet som gjest.

I kveld har vi tatt på oss finstas, og humøret det er på topp,

vi kjenner at spenningen stiger, med sus i en kommunal kropp.

 

Refr:

      Vi tar en god, gammeldags applaus,

      så hopper vi opp og ned.

      Vi strekker oss opp mot taket,

      og bøyer oss ned i kne.

      Og ingen kan sitte stille,

      når vi tar glasset fatt.

      Og skåler for alle som er her

      i denne festlige natt.

 

Og gjennom det seneste året, vi merker at mye det skjer,

det meste skal organiseres, vi lurer litt på hva det er.

Vi skal visst bli mer effektive, med service og vennlige smil,

og alle skal utføre jobben med nymotens kommunal stil.

 

Du skal ikke tenke problemer, men se etter ny mulighet,

og tenke i fremtidens baner, og legge din tyngde i det.

Du skal ikke løse problemer, slik andre har løst dem før,

men finne din egen måte, og skape ditt eget kjør.

 

«Vi vil» er to ord som vi kjenner, de ser vi på alle kontor,

forteller om det som vi ønsker, og hva som er vår rettesnor.

Men nå «vil vi» gjerne at alle, blir med i vårt løsslupne lag,

og deltar til natten blir avløst, av enda en mulighets dag.

 

 

Prolog til banken vår

10-års jubileum 24. april 1999

 

Det gikk rykter for lenge siden, om at Hamar og Gjøvik sku’ bort,

og det hele til Lillehammer skulle, men det skulle ikke skje så fort

ble det sagt.

Og 5 år er lenge, og vi håpet på det, men det gikk bare 2 så så vi det skje

og var det hele i gang.

I vår trygge tilværelse var det den første, men også den største

forandring som vi hadde hatt.

Og den eneste trøst, var at jobben kom først

selv om pendling fra Hamar og Gjøvik det ble,

men Lillehammer ble aldri mer den samme.

 

Og som alltid det blir i endringers tid,

så jobbet og slet vi fra 8 til 10

for ingenting helt ville stemme.

Men som reven sa da han ble flådd,

”Alt er en overgang”, og nå har vi nådd

målet som lå der så fjernt.

Og ting det gikk bedre, og ordnet seg bra,

en takk til avdelingens første ”inventar”

som velvillig og glad tok i mot oss.

 

Men så ble det nybygg og enda en flytting,

men denne gang kun over broen.

Og administrasjonen gikk samlet i lag,

på fremtiden hadde de troen.

Med lyse og romslige, pene kontor,

vi gikk til en ny tid, forventning var stor,

men tenkte vel: ”Hva blir det neste?”

 

Omstilling ble en trend, som stadig var på gang

og sjefen gjør seg ofte veldig interessant,

når nye ord og vendinger med stort engasjement

blir servert oss som ikke allting vet.

Snart blir vi kalt en resultatenhet !

 

Og Erik, direktøren vår han røyker ikke mer,

men tygger desto mere på, det er så mangt som skjer.

Og kanskje litt distre, mye tyder jo på det,

for helt i egne tanker tok han bussen feil av sted,

og havnet helt på Dokka når til Gjøvik han sku’ te.

Men leksa kan han utenat, fremheves stadig slik,

han ramser opp at årsverk, årstall, prosenter er lik,

at vi er litt for mange blitt, så hva gjør vi med det?

Det er et spørsmål han er veldig opptatt med.

Men det at kakepresset her hos oss er altfor stort, syns han,

der er vi ikke enige med ham.

 

Så har vi sjefen vår, Tor ifra Gausdal

forresten en sindig og rolig kar.

Han styrer budsjettet og holder rammen,

og sørger så nøye for alle sammen,

vi liker ham godt.

Og onsdagsmøter med saklig prat

de ender som ofte med latter og fjas.

 

Men øverst på greina regjerer no’n fruer,

Astrid, Reidun, Bodil og Bente.

De over det hele freidig beskuer

og speider mot alle, hver gutt og hver jente.

For oversikten i banken må vite,

den tilhører dem, det er ikke så lite!

Hvem har nå vært på kurs? Hvilke lønn har så du?

De vet nok det meste!

Og så er de bankens vakreste ansikt,

å smile til alle, det er deres plikt.

 

Men midt i det hele, de jobben må dele

så ingen kan vite hvem som er tilstede

av dem.

”For er ikke Bodil her nå, kommer Bodil og Bente i morgen,

og fredag er Astrid alene - stakkar,

mens Reidun er aktiv på mandag”.

Det er da vel greitt, ikke sant?

 

Og Arne er sjef i sin egen hule og styrer som var han hotelldirektør!

Og mange er jernene han har i ilden

han ordner det meste –

en trivelig kar som er likt av de fleste.

 

Og Ragnar og Hasse, de siste på lasset som flyttet hit opp.

De jobber med SI, og stemmer av lister i lange baner,

og holder kontakt med distriktets banker,

men ellers de sitter i egne tanker

og tukler med tall.

Men konge i gangen er Ragnar, må vite, og nordlending, lett å se,

og stresser seg opp sånn iblant og imellom, men ingen tar skade av det.

Hans motstykke, det er jo Hasse, en sindig og stødig kar

som ikke så lett lar seg rokke, er mer som en ansvarsfull far!

 

Og så har vi noen som driver med IT, er guruer mer enn de fleste.

Nils Arne og Gjermund som takler det meste

når PC’en vår går i stå.

Da hjelper en hånd så tålmodig og stø, mot vanskeligheter i IT-miljø,

hva klarer vel ikke den gutten?

Men Gjermund fra Alvdal er raskeste kar,

når kaka hos oss den står pyntet og klar,

og er jo en munter og lystelig kar, som får latteren frem hos de fleste.

 

Og så på kantina, der styrer a’Kerstin med kopper og fat,

for maten på bordet er hennes mandat.

Hun fyker av gårde, hun er overalt,

og heldigvis tåler servicet jo alt.

Og omtenksom er hun, ja hjelpsom og blid,

hun er der det skjer, og har alltid litt tid

og tar gjerne et ord med i laget.

 

Til slutt har vi Egil og Oddgeir

som ordner med lys og med varme,

med stengte dører og falske alarmer.

Nøkkelmenn er de hos oss!!

Og bestefar Oddgeir er stolt som en hane

med motorsykkel - vi andre får glane.

Mens Egil er ivrig, går mye på ski,

så kjører ’n Oddgeir skiheis på si.

 

Men stakkars ’n Oddgeir som halveis er borte,

vi håper så inderlig vekttapet stopper.

Hvis ikke så tror vi,

og frykter for det

at snart vil vi sakte, men sikkert se,

en alvorlig innvirkning på bemanningen det vil bli.

 

***

 

Ja dette var staben i ADM,

og hva de bedriver, hver enkelt av dem.

Vi trives så godt, med hverandre og jobben,

slik det er nå.

Så derfor, for fremtiden håper vi alle,

at banken skal leve, og ikke forfalle.

Og at vi kan unngå de endringer store,

beholde vår jobb og vår plass på kontoret,

for det vil vi alle stå på.